Norwegian English
graceland perspektiv800

Om Jannickes Minnefond

Jannicke var ei flott jente. Positiv og glad i livet. Vi mistet henne på en vond og grusom måte i en bilulykke våren 9. april 1999. Livet vårt har etter dette aldri blitt det samme.

Vi har som foreldre mistet en del av vårt hjerte. Storesøster blei alene, uten ei søster å dele gleder, sorger og hemmeligheter med. Ingen søster var der på bryllupsdagen hennes, eller når hun fikk sin første datter. I store øyeblikk er savnet ekstra vondt, hun skulle vært her...

Hun tegnet denne duen som i dag står som en avskrift på hennes gravstøtte, sammen med hennes siste hilsen til klassen samme dag som hun forlot oss. I fjerde time var det KRL (Kristendom, religion og livssyn). Bibelen blei diskutert heftig. «Var den nødvendig»? Jannicke grep ordet «Om dere bare får tak i Joh 3:16, vil klare dere med det».

Det ringte ut og de hadde 2t. gym. Jannicke var i ett strålende humør og hadde gitt flere av sine medelever en god klem mens hun sa «jeg er så glad». Noen timer senere satt ho i en av to biler som frontkolliderte. Begge sjåførene omkom samt Jannicke som satt i baksetet. Ein gutt og ei jente overlevde. Ingen brukte bilbelte.

Etter ulykken fant vi ett notat i ei skrivebok der hun to mnd før ulykken hadde skrevet disse linjene alene midt på ei A4 side:

 

«Jeg tenker at jeg skal leve evig,
Alt skal bare være godt.
Ikke bli syk, ikke bli gammel.
Jeg er ikke redd for å dø!»

Underskrevet; Jannicke Omdal.​

 

OM JANNICKE

Jannicke elsket små barn. Her sitter hun med Jonas fra Colombia på fanget. Når familier med barn kom på besøk så visste vi at ingen ville kjede seg så lenge Jannicke var hjemme. Hun var deres beste forsvarer og beskytter. Hun sa til sin mamma: «Mamma når du skal begynne å bygge barnehjem rundt i verden, da vil jeg være med deg.

Jannicke og hennes trofaste venn Rocky som hun hadde i seks år fra den var hvalp. Da hunden skjønte at ikke Jannicke mer kom hjem, så sluttet den å spise. Etter to mnd døde den på tross at vi tok den til de beste veterinærene i distriktet som gjorde alt som stod i deres makt for å få den til å ta til seg næring.

Tenk for en gjensynsglede de hadde da de møttes der oppe!!

Hvorfor et minnefond

Det totalt meningsløse som skjedde kvelden 9/4-99 da vi mistet Jannicke i ei bil ulykke, utløste en avgrunn av smerter og sorg som vi ikke trodde eksisterte på denne jord. Dette førte til at vi umiddelbart tenkte; «Dette må ingen andre foreldre oppleve! Vi må gjøre alt som står i vår makt for å forhindre dødsulykker i trafikken.

Dette har ført til at vi har snakket til flere tusen rødruss og skoleelever om konsekvensene av ei dødsulykke.

Vi har arrangert «Katastrofedag» med politi, ambulanse, brannbil, Rødekors og Luftambulansen der mer enn 500 ungdomskoleelever deltok.

Vi har arrangert sorgseminar med Hans Olav Tungesvik. «Hvordan tar man seg igjennom sorg når tragedien skjer.»

Deltatt aktivt i etterarbid når tragedier har funnet sted.

Og sist nå begynt å gi ut en årlig «Ta vare på Livet» pris, som skal være til oppmuntring til de som virkelig gjør en formidabel innsats for å forhindre uønskede hendelser i trafikken.

 

Våre samarbeidspartnere

vestagder fylkeskommune  sira kvina  kolo  kvinesdal kommune  kvinesdal sparebank  volvo